Jaja, inne i min nest siste uke i Bergen. Satt og tenkte i går på alt jeg kommer til å savne, men fant ut at det ikke var noen vits i å bli sentimental. I hvertfall ikke noe mer enn det jeg vanligvis er. Helgen gikk vekk i sykdom, men var en snartur innom Anders sin innflyttingsfest og min kjære eks-samboer Linns fest i Dreggsallmennignen. Søndag var det lokaloppgjør mellom AB 2 og Osterøy. Ble intervjuet av Bygdanytt, så i morgen er det en viss mulighet for innsiktsfulle sitat fra styremedlem Martin Hirth. Nå holder jeg på med kampreferat fra a-laget sin 3-2 seier over Brann 2. Kjempekamp av laget mot et Brann2 som startet med Torbjørnsen, Björnson, Zavrl, Monkam, Huseklepp, Memelli og Ystaas, men mot staute karer fra Arna duger ikke det. Fikk Ipod og Ipodhøytalere i avskjedspresang fra laget og styret. Litt mer enn det jeg hadde forventet meg, så nå føler jeg nesten at jeg sitter i takknemlighetsgjeld. Liker ikke det, blir nok et comeback når jeg kommer tilbake til neste år. Litt ironisk at jeg hadde kjøpt ny Mp3 spiller tidligere på dagen, men den går nok tilbake til Elkjøp i morgen. På lørdag er det Pogo Pops på Kvarteret, tror det blir en kjempekonsert, satser på å være i toppslag til da.

Onsdag var det fagfest. Det er slikt vi liker. Etter et lite vorspiel hos Sigrid stakk jeg på quiz og gjorde en heller slett innsats før det bar videre til Scotsman hvor jeg gjorde en betraktelig bedre innsats. Sigrid og jeg var tidlig ute med lobbyvirksomhet for å få pianomannen til å spille, ja nettopp, The Pianoman. Når sant skal sies var vel denne fagfesten en liten nedtur i forhold til tradisjonen, men med tanke på at de spilte Bad Day forrige gang ville det nok blitt det uansett. Traff Thomas og Oddbjørn fra fotballen og ble sittende å diskutere Arna-Bjørnar med dem litt for lenge. Vanskelig å si stopp når jeg diskuterer noe hvor jeg for en gangs skyld har litt meninger om hvordan ting skal gjøres. Kjell var der også, observert både i baren, med Mike Alvarez og med damene. Jaggu var han ikke der til de stengte, god utholdningsevne på vår gamle reisekamerat. Sårt å se kullet under oss dominere på dansegulvet, men mot slutten ble det tatt noen drastiske grep for å hindre den komplette maktovertakelsen. American Pie ble dagens sang da spontant organisering ring bestående av Sigrid, Henrik, Jonas, Espen, Ole Jakob, Aleksander og undertegnede viste hvordan sampoldansen skal utføres. Selvfølgelig akkompagnert med allsang. Vi fikk satt oss litt i respekt der. Som det heter i ordspråket: "Sampol for life, not for profit". Når vi etterpå tar en liten pust i bakken utenfor og hører åpningen på "The Pianoman" fikk vi avsluttet kvelden på perfekt vis med en rungende allsang som overdøvet pianomannen. Da de stengte stod vi utenfor og snakket svensk og sang oss gjennom alle svensktoppar som har vunnet Melodi Grand Prix. Aleksander og jeg fortsatte konkurransen fra fadderuken, Aleksander vant. Så tuslet vi retning Garage (uten spensthopp), innom Zagros, før Espen og jeg tok taxi hjem til Gyldenpris. En helt grei fagfest.

I går var det avskjedsmiddag med styret på Fridays, hvor vi blåste av resten av budsjettet. Skal bli en befrielse å bli kvitt alle vervene for ett års tid. Plusset med enorm kunnskap om lokalfotballen er at det er mulig å vinne penger på nettet. Senest i dag satset jeg beskjedne 30 kr på uavgjort mellom Frøya og Radøy/Manger. Resultatet? 3-3 og pene 150 kr i kassen. I morgen er det dugnad i Vestlandshallen, og så skal jeg en liten tur innom Linn. Under to uker til avreise.

Det begynner å nærme seg avreise for meg. På torsdag er det to uker til. Gleder meg til å reise, blitt litt tiltaksløst å tusle rundt i Arna/Bergen den siste tiden. Spesielt siden alle andre som skulle på utveksling har dratt for lenge siden. Den siste uken har som alle andre uker stått i Arna-Bjørnars tjeneste. For tiden holder vi på med å rive opp dekket i Vestlandshallen for å transportere det til Arna. Som vanlig er dugnadsånden på topp. Ellers er jeg omsider ferdig med kamparrangementene, neste hjemmekamp går etter at jeg har reist. Kjente en enorm glede da jeg låste dørene på søndag etter å ha vasket kjøkkenet i klubbhuset for siste gang på svært lenge. Nå på onsdag blir det fagfest på Scotsman. Det burde jo bli gøy selv om det mangler noen for at det skal bli helt optimalt.

Til sist kan jeg jo nevne at jeg har mistet passordet til Ali Daiemann-bloggen igjen.......... Men jeg jobber litt videre med del 5 og begynner snart på den omfattende språkdebatten som ble lansert på MSN for en ukes tid siden.

Forsvaret er fullstendig udugelige, ferdig arbeid. Av en eller annen grunn skal jeg ta en liste med vaksiner lang som et vondt år før jeg kan sette foten på hellig jord i det britisk imperium. Siden jeg ikke har papirer på at jeg tok vaksine mot hjernehinnebetennelse i militæret tenkte jeg det måtte være en smal sak å få sendt en bekreftelse på det. Men, neida! Etter først å ha brukt fem minutter på å finne et telefonnummer til Luftforsvaret (for direktenummer det bruker de ikke i forsvaret, alt skal innom sentralbordet) ble jeg satt over til noen andre som ikke tok telefonen. Heldigvis klarte Gule Sider å hoste opp et nummer sånn at jeg kom i kontakt med saniteten på Ørland, men der kunne helsesøster fortelle at jeg ikke hadde tatt noen vaksine hos dem. I hvertfall ikke i følge journalen, så nå må jeg ta den en gang til.

Føler det er verdt å berette om et etterlengtet comeback på fotballbanen i gårsdagens bortekamp mot NHH 2 for Arna-Bjørnar 3 i 7.divisjon. Jeg skal ikke påstå at jeg spilte særlig bra, men litt artig var det likevel. Vi tapte 3-7. Tror nok det blir med denne ene kampen. Fungerer best som synser på sidelinjen.

Har lagt til linker til Roger og Jonas

Det er med stor glede jeg kan berette at jeg både har klart å lage en bedre profil etter et utall forsøk. Det eneste som gjenstår nå er å få lastet opp et bilde som fra en flatterende vinkel avslører mitt lite fotogene utseende. Enda mer gledelig er det at Ali Daiemann har funnet brukernavn og passord til bloggen sin. Den vil nok bli hyppig oppdatert nå som Bestemor Børdal er i bevegelse igjen. For å sitere lokalpolitiker Geir Dale: Ho e i gong igjen.

Ble også tildelt rom på campus denne uken. Som postbud er jeg jo generelt skeptisk innstilt til det meste for tiden, men er ekstra skeptisk til dette rommet siden det ikke eksisterer et eneste bilde på de ellers utmerkede hjemmesidene til UiY. Men vi får se, kan umulig være mindre enn det kottet jeg bodde på forrige skoleår. Om det er en ting jeg ikke kommer til å savne ved Bergen så er det Rosenbergsgaten 11.

Ryktene forteller også om årets første fagfest for SamPol og selv jeg teknisk sett ikke går på UiB i år er det viktig å forsvare kullets rykte som stemningsskaper nummer en ved slike festlige begivenheter. Så vi får se om restene av 2004-kullet skraper sammen troppene og bergtar resten med allsang og dans.

Da kan jeg stolt ta i bruk min nye blogg som hverken er spesielt fin eller innholdsrik, men som forhåpentligvis vil ta seg kraftig opp når jeg en gang kommer meg over Nordsjøen til det britiske imperium. Forventet avreise er lagt til 5 eller 6 oktober, og skolen starter mandag den 9. Der vil jeg, om jeg er heldig, fordype meg i fascismens mysterie, samt noe om politisk sosiologi. Etter å ha pløyet litteraturlisten til de sistnevnte pensumbøker uten å finne en eneste antydning til Stein Rokkan er imidlertid den positive tilnærmingen til politisk sosiologi blitt kraftig svekket.

Innleggsfrekvensen vil nok øke betraktelig, men de fleste er sikkert helt bak mål. Ikke helt ulikt mine ferdigheter på fotballbanen. Men en kan jo ikke både være flink til alt heller, slik som mannen på høyre.