Men bloggen var ikke doed
Selv om antallet oppdateringer den siste tiden har vaert rimelig minimal har jeg naa, etter aa ha oppdaget at ogsaa andre har oppdaget at jeg ikke oppdaterer, bestemt meg for aa begynne paa ny frisk. Stor takk til Kaja i Mexico som ved hjelp av bitende bemerkninger i egen blogg fikk meg paa bedre tanker. Jeg er som de fleste vet tilbake i Jorvik etter en relativt lang og delvis innholdsrik paaskeferie. I korte trekk gikk den ut paa litt jobb paa Posten, aa faa konstantert kronisk bihulebetennelse og behov for ny operasjon som ogsaa inkluderer oppbanking av neseveggen, mye jobbing med skole paa U.Pihl, en tur til Floro, en del fotball, noen byturer, mye kaffe i kantinen og Roger Waters siste dagen foer jeg reisten. Tror baade undertegnede og Oyvind var Comfortably Numb etter tre timer i en glovarm Vestlandshall. I tillegg maatte vi staa i ko for aa komme ut, det var litt provoserende.
I York skal jeg ha eksamen i Fasisme i morgen, derfor har jeg anlagt en passende haarstil som de fleste sikkert allerede har faat med seg paa Facebook. Dagen etterpaa, altsaa fredag er det klart for min forhaapentligvis siste skoleeksamen i mine bachelorstudier. Har ikke klart aa mobilisere den store entusiasmen for eksamen siden jeg bare maa staa, og det tar jeg sikte paa at jeg klarer, forhaapentligvis med god margin.
Et lite tema jeg onsker aa ta for meg i kveld er mangelen paa boss-spann ved engelske togstasjoner. Hverken i London, Peterborough, Manchester, York eller Newcastle har de et helvetes spann. Det resulterer i at samvittighetsfulle personer som meg maa dra med seg boss videre. Provoserende.
I kveld skal jeg se Milan-United, blir en spennende kamp som jeg tror vi har en mulighet til aa faa et godt resultat i. Like spennende er det med Oygard-Arna/Bjornar
Selv om antallet oppdateringer den siste tiden har vaert rimelig minimal har jeg naa, etter aa ha oppdaget at ogsaa andre har oppdaget at jeg ikke oppdaterer, bestemt meg for aa begynne paa ny frisk. Stor takk til Kaja i Mexico som ved hjelp av bitende bemerkninger i egen blogg fikk meg paa bedre tanker. Jeg er som de fleste vet tilbake i Jorvik etter en relativt lang og delvis innholdsrik paaskeferie. I korte trekk gikk den ut paa litt jobb paa Posten, aa faa konstantert kronisk bihulebetennelse og behov for ny operasjon som ogsaa inkluderer oppbanking av neseveggen, mye jobbing med skole paa U.Pihl, en tur til Floro, en del fotball, noen byturer, mye kaffe i kantinen og Roger Waters siste dagen foer jeg reisten. Tror baade undertegnede og Oyvind var Comfortably Numb etter tre timer i en glovarm Vestlandshall. I tillegg maatte vi staa i ko for aa komme ut, det var litt provoserende.
I York skal jeg ha eksamen i Fasisme i morgen, derfor har jeg anlagt en passende haarstil som de fleste sikkert allerede har faat med seg paa Facebook. Dagen etterpaa, altsaa fredag er det klart for min forhaapentligvis siste skoleeksamen i mine bachelorstudier. Har ikke klart aa mobilisere den store entusiasmen for eksamen siden jeg bare maa staa, og det tar jeg sikte paa at jeg klarer, forhaapentligvis med god margin.
Et lite tema jeg onsker aa ta for meg i kveld er mangelen paa boss-spann ved engelske togstasjoner. Hverken i London, Peterborough, Manchester, York eller Newcastle har de et helvetes spann. Det resulterer i at samvittighetsfulle personer som meg maa dra med seg boss videre. Provoserende.
I kveld skal jeg se Milan-United, blir en spennende kamp som jeg tror vi har en mulighet til aa faa et godt resultat i. Like spennende er det med Oygard-Arna/Bjornar