Cultural learnings to make benefit of glorius nation of Norway

Jeg fortsetter min deltakende observasjon i det britiske imperiet med varierende hell. Senest på tirsdag ble jeg lurt med på byens innsted, Toffs, som i korte trekk kan beskrives som en blanding av Mood og Metro. Som en ivrig eksponent for Scotsmans ukontrollerte gledesrus og pianobarer kan man kanskje si at de kulturelle forutsetningene var ganske dårlige. Når jeg i tillegg egentlig ikke hadde tenkt meg ut og dermed ikke konsumert mengden som er naturlig for meg dersom jeg skal bevege meg inn på slik sted, så ble det en blandet erfaring. Noen betraktninger fikk jeg likevel gjort meg. Noe av det som er litt merkelig her borte er at uansett hvor kaldt og surt det er, så insisterer over halvparten å gå med miniskjørt. Selv er jeg ganske konservativ og velger bukse. En annen observasjon er at folk ser veldig rare ut når de danser, her er jeg jo fullt klar over at jeg selv rammes av dette fenomenet, men det var en jente som insisterte på å danse med munnen åpen. Det var litt merkelig synes nå jeg. Det er fryktelig mange som spiser chips, men ingen av dem spiser fish. Altså lite fish&chips, engelskundervisningen ved tidligere Arna Gymnas bør revideres betraktelig etter at denne grunnpillaren i engelsk kultur har blitt avvist som lite pålitelig. Videre er det ingen som setter særlig pris på "Three Lions", uforståelig for meg!

Jeg reiste som de fleste sikkert vet hjem forrige uke, og jeg hadde skrevet et innlegg som forsvant på veien mellom bekreftelse og publisering. Oppsummert var det et veldig kjekt besøk til gamlelandet, savnet å sitte i kantinen og løse verdensproblemer. Lite som hadde endret seg, Øyvind ble overfalt av oppmerksomhetskrevende kantinedamer, enkelte andre vurderte å begynne å lese, mens andre pantsatte kredittkortet for en kebab. Ellers var det selvfølgelig stas å treffe Ingvild igjen. Tjukken var også veldig godt fornøyd med å ha besøk av både onkel Martin og tante Ingvild på en gang. Legger for sikkerhetsskyld til at Tjukken er en hund og ikke en unge. Ingvild kommer på besøk her om 13 dager, det blir fint, og etter det er det jo nesten juleferie. Ser fram til gjensynspils på Kvarteret i desember. Arna-Bjørnar har omtrent kollapset etter at jeg reiste (som forventet) og Ytre Arna viste seg ikke akkurat fra sin beste side i alt regnværet.

Utviklingen her borte er at jeg har blitt sparket fra fotballen. Ikke akkurat en overraskende løsning, og egentlig like greit siden jeg er fryktelig dårlig. Må derfor bare beklage overfor Øyvind og si at det nok vil bli et fortsatt fokus på volleyball i bloggen. Ny kamp senere i dag mot serielederen. Må jobbe med å gjenskape kvaliteten fra gymnaset, beklager i samme slengen at jeg har blandet sammen Bruraleitet og Brurastien i forrige innlegget. Skolemessig er det mye lesing og jeg har mer eller mindre gitt opp å få kommet meg gjennom alt, noe som forøvrig ikke er helt nødvendig heller. Er ferdig med alle presentasjonene jeg har før jul og planen er å renskrive mitt ene essay i dag, så ligger helt greit an i forhold til arbeidsmengde før jul.

Senere i dag er det kostymefest igjen på campus, tror de liker å kle seg ut, temaet i dag er hva du vil bli når du blir stor. Anser dette som en glimrende mulighet til å gjenskape litt av magien fra gode gamle dager, da det fremdeles var snakk om Arna Turn og Idrettslag, og kle seg ut som fotballspiller. Jeg har selvfølgelig tatt med meg et komplett draktsett i den vakre burgunderfargen og det eneste spørsmålet er om jeg skal gå med knottesko for å gjøre opplevelsen fullkommen.